Fjærprodusenten introduserer fenomenet fjæroveroppheting

Vi vet alle at overoppheting under varmebehandling mest sannsynlig vil føre til grovheten til austenittkorn, noe som reduserer de mekaniske egenskapene til deler.
1. Generell overoppheting: oppvarmingstemperaturen er for høy eller holdetiden er for lang ved høy temperatur, noe som forårsaker forgrovning av austenittkorn, som kalles overoppheting. Grove austenittkorn vil føre til en nedgang i stålets styrke og seighet, en økning i den sprø overgangstemperaturen, og en økning i deformasjonen og sprekkdannelsestendensen under bråkjøling. Årsaken til overoppheting er den ukontrollerte ovnens temperaturmåler eller blanding (oppstår ofte hvis prosessen ikke er forstått). Det overopphetede vevet kan utglødes, normaliseres eller tempereres ved flere høye temperaturer, og deretter re-austenitiseres under normale forhold for å foredle kornene.
2. Brudd arv: stål med overopphetet struktur, etter gjenoppvarming og bråkjøling, selv om austenittkornene kan foredles, noen ganger er det fortsatt grove granulære brudd. Det antas generelt at MNS og andre urenheter løses opp i austenitten og akkumuleres ved krystallgrensesnittet på grunn av den høye oppvarmingstemperaturen, og disse inneslutningene vil utfelles langs krystallgrensesnittet ved avkjøling, og er tilbøyelige til å sprekke langs de grove austenittkorngrensene når påvirket.
3. Nedarving av grov struktur: når ståldelene med grov martensitt-, bainitt- og weisleigh-strukturer re-austereiniseres, varmes de sakte opp til den konvensjonelle bråkjølingstemperaturen, eller enda lavere, og austenittkornene er fortsatt grove, som kalles vev. arvelighet. For å eliminere arvbarheten til grovt vev, kan mellomgløding eller flere høytemperatur-tempereringsbehandlinger brukes.
Fenomenet overbrenning av fjærer
Hvis oppvarmingstemperaturen er for høy vil det ikke bare føre til at austenittkornet blir grovt, men også korngrensen vil oksideres eller smeltes lokalt, noe som resulterer i svekkelse av korngrensen, som kalles overbrenning. Stålets egenskaper forringes alvorlig etter brent, og det dannes sprekker under bråkjøling. Overbrent vev kan ikke gjenopprettes og kan bare kasseres. Derfor er det nødvendig å unngå forekomsten av overbrenning i arbeidet.
Fjæravkulling og oksidasjon
Når stålet varmes opp, reagerer karbonet på overflaten med oksygen, hydrogen, karbondioksid og vanndamp i mediet (eller atmosfæren), noe som reduserer karbonkonsentrasjonen i overflatelaget som kalles avkulling, og overflatehardheten, utmattelsesstyrken. og slitestyrken til det avkarbonerte stålet reduseres etter bråkjøling, og den gjenværende strekkspenningen som dannes på overflaten er lett å danne overflatenettverkssprekker. Ved oppvarming reagerer jernet og legeringen på overflaten av stålet med elementene og oksygen, karbondioksid og vanndamp i mediet (eller atmosfæren) for å danne en oksidfilm, som kalles oksidasjon. Dimensjonsnøyaktigheten og overflatelysheten til arbeidsstykket forringes etter oksidasjon ved høy temperatur (vanligvis over 570 grader), og ståldelene med dårlig herdbarhet med oksidfilm er utsatt for å slukke myke flekker. Tiltak for å forhindre oksidasjon og redusere avkarbonisering inkluderer: belegg overflaten av arbeidsstykket, forsegling og oppvarming med folieemballasje av rustfritt stål, oppvarming med en saltbadovn, oppvarming med en beskyttende atmosfære (f.eks. renset inert gass, kontroll av karbonpotensialet i ovn), flammeforbrenningsovn (gjør ovnens gassreduserbar)